Strømprisene i Nord-Norge

Hvordan fastsettes prisen?

Norge er delt opp i fem prisområder (NO1 til NO5). Dette er gjort fordi strømnettet har begrensninger. Hvis hele Norge hadde én strømpris, ville markedet late som om strøm kunne flyttes fritt overalt, noe den fysisk ikke kan.

NO4 omfatter Nordland, Troms, Finnmark og deler av Trøndelag. NO4 grenser mot NO3 og er knyttet til de svenske prisområdene SE1 og SE2, samt til Finland. Området har mye vannkraft og etter hvert også betydelig vindkraftproduksjon. Historisk har NO4 ofte hatt kraftoverskudd.

Strømprisen i NO4 påvirkes av hvor mye strøm som produseres, hvor mye som brukes og hvor mye som kan transporteres inn og ut av området. Endelig pris avgjøres i en daglig auksjon på Nord Pool.

Kraftprodusentene melder inn hvor mye strøm de kan produsere og hvilken pris de ønsker for den. Samtidig melder strømleverandører og store forbrukere inn hvor mye strøm markedet forventer å bruke. Nord Pool samler det som kalles kjøps- og salgsbud, og setter prisen der tilbud og etterspørsel møtes.

Nord Pool benytter et prinsipp som kalles marginalprising. Det betyr at prisen i praksis bestemmes av den dyreste produksjonen som må tas i bruk for å dekke etterspørselen.

Her er et forenklet eksempel:

Hvis strømbehovet er 800 MW, holder vann- og vindkraften, og markedsprisen kan bli rundt 30 øre/kWh. Hvis behovet øker til 1100 MW, må også gasskraften tas i bruk. Da kan markedsprisen bli 120 øre/kWh, og produsentene som tilbød billigere strøm, får denne markedsprisen for den produksjonen som blir akseptert. Det vil si, vannkraften vil også få 120 øre/kWh i dette eksemplet, selv om produsentene av vannkraft tilbød en pris på 20 øre/kWh.

NO4 er ofte billigere enn andre områder

Den viktigste årsaken til dette er flaskehalser i nettet. Dersom NO4 produserer mer strøm enn området selv bruker, burde overskuddet i teorien kunne sendes sørover. Men overføringslinjene har begrenset kapasitet. Når nettet ikke klarer å frakte alt overskuddet ut av Nord-Norge, presses prisen ned lokalt i NO4.

Et enkelt eksempel:

• NO4 produserer 8000 MW
• Forbruket i NO4 er 4000 MW
• kun 2000 MW kan sendes ut av området

Da sitter man igjen med mer strøm enn markedet trenger lokalt, og prisen faller.

Hvorfor kan prisen likevel stige i NO4?

Selv om NO4 ofte har overskudd, kan prisene øke når:

• Vannmagasinene er lave
• Det er lite vindproduksjon
• Forbruket stiger kraftig, for eksempel på kalde vinterdager
• Prisene i Nord-Sverige og Finland stiger og trekker kraft ut av NO4

Så er det likevel slik at vi av og til kan se ut av vinduet og konstatere at det både regner og blåser på sjette strake døgnet, og likevel kommer det noen timer eller dager med høye priser. Det virker ulogisk, men det finnes flere forklaringer. Disse kan for eksempel være:

• Strømprisen bestemmes time for time
  • Høy fyllingsgrad betyr ikke automatisk lav pris akkurat nå. Magasinfylling forteller hvor mye vann som er lagret totalt. Timeprisen bestemmes derimot av hvor mye produksjon som faktisk tilbys den enkelte timen, og hvordan kraften kan flyttes i nettes. Nord Pool beregner en ny pris for hver enkelt time neste døgn.
• Det kan blåse hos deg, men ikke der kraften trengs.
  • NO4 er enormt geografisk, og være på Helgeland sier lite om forholdene i Finnmark, Nord-Sverige eller Finland.
• Flaskehalser inne i NO4
  • Nettet i Nord-Norge har også interne begrensninger. Store mengder kraft produseres ofte langt unna de største forbrukssentrene, og dersom en viktig ledning er full, under vedlikehold eller ute av drift, kan markedet oppleve knapphet i deler av området selv om det finnes rikelig med kraft andre steder i samme strømområde.
• Enkelte timer har høyt forbruk.
  • forbruket varierer mye gjennom døgnet. Når mange husholdninger, bedrifter og industri bruker strøm samtidig, må dyrere produksjon aktiveres for å dekke etterspørselen. Da kan noen få timer bli langt dyrere enn resten av døgnet.

Kan noen aktivt påvirke strømprisene?

De viktigste faktorene som påvirker prisene er naturforhold og kapasitet i produksjon og overføring (nett). Det er likevel også slik at aktører i markedet til en viss grad kan være med og påvirke markedspris gjennom handlinger.

Kraftprodusentene

Kraftprodusentene bestemmer hvor mye produksjon de byr inn i markedet og til hvilke priser.

For vannkraftverk kan produsentene bland annet velge:

• Hvor mye vann som skal kjøres gjennom turbinene i dag
• Hvor mye som skal spares til senere
• hvordan de priser inn sine salgsbud

Dersom en produsent forventer høyere priser neste uke, kan det være rasjonelt å holde igjen noe produksjon i dag. Det byr ikke at de kan sette prisen fritt, men tilbudskurven endres, og det kan påvirke markedsprisen.

Statnett

Statnett bestemmer blant annet:

• Hvor mye kapasitet som gjøres tilgjengelig mellom prisområder
• når linjer skal tas ut til vedlikehold
• hvilke driftsmessige begrensninger som er nødvendige
• hvordan nettet utvikles gjennom investeringer

Hvis kapasiteten mellom NO4 og NO3 reduseres, kan det føre til lavere priser i NO4 fordi mindre kraft kan eksporteres sørover. Omvendt kan økt kapasitet gjøre det lettere å eksportere overskuddskraft og dermed løfte prisene i NO4.

Store industribedrifter

Store forbrukere kan påvirke prisene, særlig i NO4 hvor befolkningen er relativt liten sammenlignet med kraftproduksjonen.

Eksempler på slike forbrukere kan være datasentre, hydrogenanlegg, gruver, smelteverk, batterifabrikker, m.fl.

Hvis et nytt anlegg plutselig etterspør flere hundre MW kontinuerlig, øker etterspørselen betydelig. Høyere etterspørsel betyr normalt høyere priser.

Myndighetene

Myndighetene påvirker ikke timeprisen direkte, men de påvirker rammevilkårene.

De kan glant annet:

• godkjenne eller avslå nettutbygging
• gi konsesjoner til ny kraftproduksjon
• åpne eller begrense ny industri
• utforme skatter og avgifter
• bestemme energipolitikken.