Hva påvirker spotprisen?

Kraftprodusenter i Norge selger strøm til spotpris på det åpne strømmarkedet, NordPool. Her konkurrerer alle produsentene om å selge sin planlagt produserte mengde og vi som strømselskap må kjøpe strømmen til prisen som blir satt som laveste pris på strømmarkedet. Prisen påvirkes av hvor mye kraft som er tilgjengelig og hvor mye som forventes brukt av husholdninger og bedrifter. Det høres ganske enkelt ut, gjør det ikke?

I de store linjene er det tilbud og etterspørsel som bestemmer prisen. Men både tilbudet (tilgjengelig kraft) og etterspørselen (forventet forbruk) er sensitive for «ytre krefter». I tillegg er systemet marginalprissettende, det vil si at prisen på strøm settes lik variabel produksjonskostnad for den dyreste "enheten" som produseres for å dekke etterspørselen i markedet.

Tilbudet, altså kraftproduksjon, påvirkes av mengde nedbør, vind, værprognoser, fyllingsgrad i vannmagasinene, overføringskapasitet mellom prisområder, politikk på både nasjonalt og internasjonalt nivå, valutakurs, og pris på gass, kull og Co2.

Etterspørselen påvirkes av temperatur, nedbør, hvilken dag det er - arbeidsdag, helg eller helligdag - og hvilken tid på døgnet det er, men også av pris. Ganske komplisert, sant? Som du sikkert forstår, er det ikke så enkelt å skulle spå hva strømprisen blir fremover i tid.

Les videre hvis du vil ha mer inngående forklaring av punktene og hvordan de kan ha en innvirkning på spotprisen.

• Hvordan påvirker nedbør og værprognoser strømprisen:

Norge har, og har alltid hatt, et værbasert kraftsystem. Det vil si at kraftproduksjonen her til lands hovedsakelig skjer gjennom vannkraft. Da har nedbørsmengden stor innvirkning på strømprisen. Ved tørre perioder, lav vannstand og lite tilsig i magasinene*, går prisen på strøm opp. Det er fordi vannet som er igjen i magasinene får en høyere verdi. Perioder med mye nedbør og mye tilsig i vannmagasinene vil ofte (men ikke alltid) resultere i en lavere pris.

Værprognosene styrer ofte hvordan strømproduksjons-selskapene i Norge planlegger å produsere. Vannkraftsprodusentene legger ofte værvarslet til grunn for om de må «spare på vannet» i magasinene eller om en kan kjøre produksjonen for fullt.

• Temperaturens innvirkning på strømprisen:

Når været er varmt, bruker mange av oss mindre strøm. På kalde dager bruker vi mer.

Det er ingen tvil om at oppvarming er den største strømtyven for en gjennomsnittlig Norsk husholdning. Statistisk sett bruker vi nordmenn 60% av vårt totale strømforbruk på å varme opp hus og hjem. Da er det gitt at på kalde dager går kilowattimene unna til oppvarming litt raskere enn på varme dager. Den generelle etterspørselen etter strøm går opp og det samme gjør prisen.

PS! Visste du at du kan få støtte fra Enova for å gjennomføre ENØK-tiltak? Les mer her.

• Vindstille eller fulle seil:

Ved inngangen av 2022 var det bygget vindkraftverk på til sammen 4700 MW* i Norge. Dette tilsvarer 15 500 GWh*, som igjen kan forsyne tilnærmet 775 000 husholdninger (gitt et gjennomsnittlig forbruk på 20 000kWh årlig pr husholdning). I tillegg er våre naboland store vindkraftprodusenter, slik at vi påvirkes lett dersom vinden står stille eller om det blåser for fulle seil.

• Fyllingsgrad og vanntilsig i magasinene har stor innvirkning på pris:

Norske vannkraftsprodusenter er avhengige av å ha tilsig i vannmagasinene for å kunne produsere. Når det er lite nedbør og lite tilsig inn i vannmagasinene får vannet en høyere verdi, og prisen på strøm går opp. Ved langvarige tørkeperioder ser en tydelig at prisen på strøm øker. I perioder med mye nedbør ser en fort at prisen kan falle. Det kan være en høy pris på strøm, selv med fulle magasin.

• Overføringskapasitet på strømnettet:

Overføringskapasitet* på strømnettet kan påvirke strømprisen i den forstand at dersom det er begrenset kapasitet på strømnettet som følger av for eksempel vedlikehold på kabler eller lignende, vil det oppstå flaksehalser mellom tilbud og etterspørsel på strøm. Dersom en ikke får overført nok fra område A til område B, vil prisen falle i område A som følger av tilbudsoverskudd, og prisen på strøm i område B til stige som følger av tilbudsunderskudd.

• Pris på gass og kull har merkelig nok innvirkning på den norske strømprisen:

Selv om vi ikke har noen gass- eller kullkraftverk i på fastlands-Norge (det er kullkraftverk på Svalbard), påvirkes «vår» pris på strømmen som følger av at vi er en del av det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Gass- og kullkraftverk i Europa er en del av det totale kraftbildet. I motsetning til vann- og vindkraft hvor «råvarene» er gratis, må produsentene av kull- og gasskraft kjøpe inn råvarene som det skal produseres strøm av. Blir prisen på kull eller gass for høy, øker produksjonskostnaden på strømmen. 

• Hvorfor har prisen på Co2 innvirkning på strømprisen?

Noen produsenter av kraft må kjøpe kvoter på Co2 som dekker for utslippene. Dette gjelder særlig gass- og kullkrafts-produsenter. Co2-kvotene handles på et eget marked hvor tilbud og etterspørsel bestemmer pris. Som ovenstående punkt vil høy pris på Co2-kvotene øke produksjonskostnaden på strømmen.

• Hva har valuta-kurser med strøm å gjøre?

Strømprisen settes i euro på NordPool. Det vil si at kursen mellom euro og norske kroner har utslag på strømprisen i Norge. Dersom den norske kronen svekker seg mot euro, blir prisen på strøm omregnet i norske kroner høyere, og prisen på strøm blir høyere. Videre så handles kull til kullkraftprodusentene i dollar, og har direkte innvirkning på hva produksjon av kraft koster.

• Vedlikehold på kraftverk og overføringskabler:

Vedlikehold på kraftverk kan, og vil, føre til en mindre tilgjengelig mengde med kraft på markedet. Som et resultat av dette vil prisene ofte gå opp.  

Vedlikehold på overføringskabler mellom prisområde kan føre til innkapslede underskudd eller overskudd av kraft. I områdene med underskudd vil prisen øke, og motsatt i områdene med overskudd. Dette fikk beboere i Nord-Norge (NO4) «nyte godt av» sommeren 2022, hvor vedlikehold på overføringskabler til Sverige og Trøndelag (NO3) fant sted. Beboere i Sør-Norge hadde kraftunderskudd og fikk dermed en høy strømpris.

• Hvilken dag og tid på døgnet:

Strømprisen varierer med forventet forbruk. På dagtid i ukedagene, mellom klokken 07:00 og klokken 22:00, brukes det generelt sett mer strøm. Da er de fleste våkne, næringslivet lever, og kilowattimene går fort. Etterspørselen på dagtid er derfor høy, og prisen dras ofte opp sammen med stor etterspørsel.  Men en ser statistisk sett at mellom klokken 12 og klokken 15 faller prisen en hel del igjen. Da har en stor andel av arbeidsstyrken i Norge kommet seg på jobb, og forbruket i husholdningene faller. Når klokken nærmer seg middagstid, øker forbruket og prisen følger etter.

Dette er kun en illustrasjon hvordan strømprisen kan variere en hvilken som helst ukedag.

I helger er aktivitetsnivået i samfunnet litt mindre og vi forbruker generelt sett mindre strøm. Det samme gjelder helligdager og ferier.

• Pris påvirker faktisk pris:

Dette er så enkelt som at vanene til oss (du og jeg) som forbrukere endrer seg ettersom prisene endrer seg. Dette handler rett og slett om betalingsvilje. Når vi ikke er villige til å betale dyrt for strømmen, lar vi ofte være å bruke mer enn vi absolutt må. Synker etterspørselen etter kraft synker også prisen på den.