12. mai skal representanter fra både Helgeland Kraft og Stein Hamre Arkitektkontor stille i New York i forbindelse med prisutdelingen Architizers 2016 A+Awards. Der skal de motta pris for Øvre Forsland kraftverk som vinner i klassen arkitektur og bærekraft etter en avstemning der rundt 400.000 stemmer fra 100 land ble avgitt.

Bare noen uker senere vil et bilde av det samme kraftverket være representert på den nordiske paviljongen under Veneziabiennalen. Dette er en stor samtidskunstutstilling som finner sted annet hvert år i Venezia og som ventes å få et besøk på 500.000 mennesker.

Torkil Nersund, produksjonssjef hos Helgeland Kraft, og Lars Kristian Sjøvold,  faglig leder hos Stein Hamre Arkitektkontor er blant dem som har vært mest sentrale i prosessen med Øvre Forsland. De innrømmer at oppmerksomheten rundt det, i kraftproduksjonssammenheng lille kraftverket i Leirfjord på Helgeland, har overgått det de kunne håpe på.

Anlegget har fått mye omtale i ulike magasiner og nettsteder både nasjonalt og internasjonalt, og var nærmest berømt lenge før den offisielle åpningen den 29. august i fjor.

– Intensjonen var å få til et flott bygg som skal fremme vannkraft som en bærekraftig ressurs. Jeg er faktisk litt overrasket over hva vi har fått til. Det har blitt mer enn man kunne drømme om, ja, sier Torkil Nersund.

To ukers frist

Men det kunne blitt svært annerledes. Konsesjonen for Øvre Forsland satt langt inne. Planene om en utbygging øverst i Forslandsdalen møtte en del motstand. Det samme gjorde planene om å bygge fem nye kraftverk i Tosbotn i Brønnøy.

– Vi innså at vi trengte noe spesielt og vi ønsket å bygge noe som innbyggerne på Helgeland kunne være stolte av. Bygg som ikke gjemmes bort men som fremstår som attraksjoner og gir positive opplevelser.

Stein Hamre Arkitektkontor ble hyret inn. De startet med Tosen-anleggene som på det tidspunktet var kommet lenger i konsesjonsløypa.

– Vi satt vel på en stein i Tosbotn og kikket oss rundt og lurte på hva vi kunne finne på, sier Lars Kristian Sjøvold.

Utfordringen med en kraftstasjon som bygges i det fri er at dette i utgangspunktet er store bygg.

– Man kan ikke gjemme bort svære bygg. Vi måtte derfor gjøre noe spektakulært. Noe prangende som samtidig passer inn i naturen og omgivelsene, sier Sjøvold.

Etter at Tosen-skissene for Bjørnstokk og Tveråga var presentert, fikk arkitektene et nytt oppdrag fra Helgeland Kraft: Tegn verdens heftigste kraftverk i Øvre Forsland.

– Vi fikk vel to uker på oss, ler Sjøvold.

– Vi måtte ha noe spesielt, for å få konsesjon, sier Nersund.

På tampen av 2011, rundt fem år etter at søknaden ble levert, fikk Helgeland Kraft grønt lys for å bygge Øvre Forsland.

Inspirert av rasteplasser

Da arkitektene begynte å planlegge anleggene var noen av Statens vegvesens rasteplasser en inspirasjon.

– Rasteplasser som var både attraksjoner og innbød til naturopplevelser. Vi tenke at; sånn må vi gjøre det med kraftanleggene til Helgeland Kraft. Lage anlegg som kan bli attraksjoner, fungere som turmål og samtidig skape en identitet knyttet til Helgeland Kraft, sier Lars Kristian Sjøvold.

– Jeg husker godt de første møtene hvor vi sa at «dette skulle vi bygge». Det var noen som ristet på hodet og noen kulepenner falt i møtebordet. Men det gikk fort over. Det er utrolig mange som har gjort en fabelaktig jobb for å få dette til, sier Nersund.

– Alle stilte seg bak visjonen helt fra starten av, sier Sjøvold.

Men selv om alle visste hvor man skulle har byggeprosessen som startet i 2013, slett ikke vært uten diskusjoner og snubletråder.

– Det har vært diskusjoner rundt alt. Alle detaljer skulle passe. Størrelsen på brosteinene, utforming av rekkverk. Noen ville plassere en vannkran på veggen på utsiden av bygget. Vi som byggherre har gjennom prosessen blitt utrolig mye mer bevisst på detaljene som utgjør helheten, sier Nersund. Arkitekt Sjøvold nikker.

– At flere skal se potensialet i det å benytte arkitekter for å hente ut potensialet i et prosjekt, det er noe av det vi håper å oppnå gjennom de prosjektene vi har tegnet for Helgeland Kraft, sier Sjøvold.

- En annen effekt er at den internasjonale oppmerksomheten kan gjøre oss attraktive for arkitekter fra utlandet, som vil jobbe for oss, sier Sjøvold.

Helheten

Hvordan kommer man seg så til det som kanskje er verdens mest kjente vannkraftverk og definitivt en av verdens mest berømte helgelendinger?

Man kjører fylkesvei 78 og tar av fra denne ved Forslandsvatnet i Leirfjord. Herfra følger man veien innover, innover og enda et stykke innover. Helt til veien ikke går lenger og man befinner seg innerst i en den rå og vakre Forslandsdalen.

I forbindelse med byggingen av Øvre Forsland er det anlagt en vei langs Dalevatn. Den er senket så langt ned i terrenget som mulig og med naturstein brukt som autovern. Flere steder langs veien oppover dalen er det rasteplasser. Blant annet er et av de gamle kraftverkene, Storfossen, ombygd til rasteplass. Dette var faktisk det første samarbeidsprosjektet mellom Helgeland Kraft og Stein Hamre Arkitektkontor.

Et par hundre meter fra kraftstasjonen har Helgeland Kraft bygget et besøkssenter. Her tas det i mot skoleklasser og andre besøkende. Bedrifter kan leie bygget til ulike arrangement. Det jobbes også for å få til et samarbeid med Helgeland museum slik at anlegget kan benyttes til å formidle noe av Nordlands krafthistorie.

- Noe av det vi ville motbevise var at man må velge mellom kraftbygging og friluftsliv. At det ene ikke umuliggjør det andre. Vi ville vise at det går an å kombinere. Jeg er nesten like stolt av områdene rundt kraftstasjonen som av bygningen alene, sier Torkil Nersund.

Slik er det verden kjenner verdens vakreste vannkraftverk; en spektakulær sammensmelting av arkitektur, natur og bærekraftig kraftproduksjon.