Uvær på Helgeland

Det er totalt 2391 husstander som for øyeblikket er uten strøm. Vi har mannskap ute for å få ordnet feilene så fort som mulig.

Klokken 10:00 har vi utfall følgende steder på Helgeland:
Tosbotn
Lande - Barstad
Olsvik
Leirosen-Toven
Hatten - Drevjamoen
Drevvatnet - Luktvatn - Elsfjord
Bjørn-Kjerringvik
Svenningdal - Fiplingdal - Majavatn
Susendalen
Korgen - Bryggfjeldal - Rabliås
Strandjord - Polarsirkelsenteret
Åga - Dalselv
Langfjell - Kalvvatnet
Leirskardalen
Brennmo - Valamo
Korgen - Korgfjelltunellen - Luktvatnet
Bjørn - Kjerringvik
Holandsvika - Korgfjellet 
Kjærstad - Nedre Svenningdal
Krutå - Krutådal - Nordnes
Dagsvik - Søttarn


Vi minner om at det kan være flere områder uten strøm som ikke står på lista.

Helgeland Kraft feirer 70 år

– Det hele begynte med et ønske om å gi strøm til regionen gjennom samarbeid. I dag blir historien gjentatt når Helgeland Kraft investerer milliardbeløp i nett- og kraftutbygging for å gi økt forsyningssikkerhet, sier administrerende direktør Ove Brattbakk i det han tar et tilbakeblikk på Helgeland Krafts viktigste milepæler. 

I de første 50 årene hadde Helgeland Kraft plikt til å skaffe kraft til kundenes behov. I begynnelsen var det egne kraftutbygginger som sto i fokus, men på 80-tallet ble flere store vassdrag vernet og andre muligheter måtte vurderes.

– Da staten skulle bygge kraftverk i Kobbelv og Saltfjellet/Svartisen, var vi tidlig på banen og fikk en andel av Kobbelv via fylkeskommunal medeiendomsrett. Da Koksverket på Mo ble nedlagt satt vi plutselig med for mye kraft, sier Brattbakk.
Redningen ble Energiloven av 1990 som åpnet for vid omsetning av kraft, og de kunne dermed selge deres andel av Kobbelv til Troms Kraft.

Den nye energiloven var en revolusjon.

– Det ble et fritt kraftmarked og for oss ble det en vitamininnsprøyting. Det førte til at vi ble et selskap med større kostnads- og kundefokus. Utover 90-tallet tok Brattbakk selv initiativ til å omgjøre Helgeland Kraft til et aksjeselskap som hadde et bedre lovregulert styringssystem enn det daværende andelslaget.

– Usikkerhet om framtid er alltid en utfordring og det var en frykt blant de kommunale eierne for at selskapet skulle bli for kommersielt.
Fram mot år 2000 var det bare et fåtall kommuner som ønsket at Helgeland Kraft skulle bli et aksjeselskap, men i 2001 ble selskapet omdannet med et enstemmig vedtak.  

På 90-tallet var økonomien utfordrende, men det ble spådd bedre tider. Og det ble det.

– Rundt år 2000 snudde trenden, og frem til for et par år siden har vi hatt en skikkelig opptur.
Strømprisene var høye, de har hatt en god basisdrift og resultatet har vært meget godt.

– Våre kommunale eiere har også høstet stort av overskuddet, men samtidig har vi bygd opp en finansiell ryggrad for å kunne gå inn i en intensiv investeringsperiode.

Nye prosjekt både på nett og kraft er ferdige og under utbygging.  
– For noen år siden gikk vi fra årlige investeringer på vel 100 millioner, til et nivå på 400-500 millioner kroner.

– Nå er det mye fokus på grønn energi og estetisk utforming av våre anlegg i naturen. Med prosjektene i Øvre Forsland og Tosbotn har vi bevist at vi kan bygge vakker vannkraft, forteller Brattbakk og legger til.

– Selv om de økonomiske utsikter de nærmeste år kunne vært bedre, har vi tro på framtiden med fortsatt industriell vekst, finansielle resultater og regional utvikling i tråd med vår visjon ”En aktiv verdiskaper”. Framtiden er grønn og den går på fornybar strøm.  

Administrerende direktør, Ove Brattbakk

Ansatte feiret dagen med Arctic Race

Fredag 12. august feiret de ansatte jubileumet med familiedag på Øvre Forsland, og passering av sykkelrittet Arctic Race of Norway i Forslandsdalen.

Ansatte i Helgeland Kraft med markering i Leirosen

Mange familier deltok i markeringen

Passeringen av rytterne gikk i full fart, og barn og voksne lagde liv med kubjeller og heiing.

Dag Otto Laruritzen stoppet for å slå av en prat med noen heldige utvalgte.