Fronter utfordringer
Helgeland Kraft forvalter et av landets største strømnett og jobber kontinuerlig for å forbedre miljøprestasjonen på gamle kraftverk. Men, utfordringene i regionens topografi er mange og kostbare. I møte med myndighetene fronter de derfor utfordringene som berører kundene.
– Montørene i Helgeland Kraft jobber både høyt og lavt, til alle døgnets tider for å innfri private husholdningers og næringsaktørers krav og forventninger. Våre kompetente energimontører er vant til å jobbe under utfordrende forhold. Vi er veldig stolte både av arbeidet de gjør og holdningen deres til jobben de er satt til å utføre i all slags vær, sier nettsjef Frode Valla.
Det er mange øyer langs den vakre helgelandskysten. Det er derfor utfordrende å komme seg frem med mannskap og utstyr. I kombinasjon med mye vind og vær blir arbeidet både tidskrevende og ressurskrevende. Det er kundene på Helgeland som må betale for nettutbyggingen i form av nettleie.
Budskap til politikerne
Helgeland Kraft har ofte besøk av politikere som ønsker et innblikk i kraftbransjen, og da sørger ledelsen for å fronte viktige saker som berører kundene. Deriblant nettleia og særskatt på større vannkraft.
Nettsjef Frode Valla og produksjonssjef Torkil Nersund bretter opp ermene og leverer budskapet til myndighetene på vegne av eiere, kunder og befolkningen på Helgeland.
På Helgeland produseres det mye vannkraft som krever et godt nett for å kunne distribueres videre. Nettleien for å kunne utvikle nettet til å håndtere dette er det kundene på Helgeland som må betale.
– Dette er urettferdig, mener Frode Valla.
– Nettleien burde være jevnere fordelt om du kommer fra Oslo eller fra Helgeland.
Utfordrende særskatt
Nersund har engasjert seg i den utfordrende særskatten på større vannkraftanlegg.
– Den regulerbare vannkraften, som skal være ryggraden i vårt fremtidige kraftsystem skattelegges hardere enn noen annen næring i Norge, også olje og gass, sier Nersund.
I Statsbudsjettet for 2018 er det fare for at grunnrenteskattesatsen for vannkraft nok en gang økes for å kompensere for en reduksjon i selskapskatten.
– Det er denne særskatten som gjør at vi nå blant annet har utsatt oppgraderingen av Kaldåga kraftverk i Vefsn. Her ønsker vi å legge vannveien i fjell slik at rørgaten som i dag ligger i dagen kan fjernes. Ved å oppgradere anlegget vil vi også kunne utnytte vannet bedre slik at vi får økt produksjonen. Det er svært beklagelig at tiltak som forbedrer miljøprestasjonen og samtidig øker produksjonen av fornybar kraft, ikke kan realiseres på grunn av særskatt, sier Nersund, som frykter at flere fornuftige oppgraderinger kan bli utsatt eller skrinlagt dersom ikke rammebetingelsene bedres.