Fornybar energi for en bærekraftig framtid

Vårt mål er å utvikle og levere bærekraftige energiløsninger. Det betyr utbygging og drift av fornybare og utslippsfrie energikilder. Under forsøker vi å utdype litt mer om fornybar energi - hva det er, og hvorfor det er viktig for hvilken fremtid vi sammen skaper.

Hva er egentlig fornybar energi?

Fornybar energi stammer fra naturlige ressurser som fornyes i et tempo som er raskere enn forbruket. Eksempler på slike ressurser er f.eks. sollys, vind, vannkraft m.m. Dette er ressurser man kan finne overalt, og kan benytte seg av kontinuerlig. (FN, 2025)

I motsetning til dette har man ikke-fornybar energi, der vi utvinner energi fra fossile brensel slik som kull, olje og naturgass. Vi kan bruke olje som et eksempel. Denne typen energikilde dannes over millioner av år fra organiske materialer som for eksempel planter, plankton og andre levende organismer som har blitt utsatt for høyt trykk og høy temperatur langt nede under havbunnen i lang tid. Med andre ord er ikke dette en fornybar ressurs, og når den er brukt opp, så er det brukt opp. (Svanemerket, 2025) I tillegg til dette så vil fossilt brensel (f.eks. kull, olje og gass) når det brennes for å produsere energi, forårsake skadelige klimagassutslipp, som karbondioksid. (FN, 2025)

Fordelene med fornybar energi?

Fornybare energikilder vil gi betydelig lavere utslipp av klimagasser sammenlignet med fossile brensler. Ved å velge fornybar energi bidrar man til å redusere drivhuseffekten og vil være nøkkelen for å motarbeide global oppvarming og klimaendringer. (IPCC, 2018)

Norge står i en særstilling med sin kraftproduksjon, da vi har den høyeste andelen fornybar strøm i Europa, og er tilnærmet fri for utslipp. Per i dag er det vannkraft som står for den primære kraftproduksjonen, i tillegg til en økende andel vindkraft. (NVE, 2024)

Norge er samtidig tett koblet til det europeiske kraftsystemet, slik at noe av strømmen som brukes her i landet kan være produsert et annet sted og med andre produksjonsteknologier. Hvert år beregner NVE en klimadeklarasjon for fysisk levert strøm for fjoråret. Beregningene viser at strømmen som brukes i Norge i hovedsak kommer fra fornybare energikilder. Dette gjør at klimagassutslippet knyttet til bruk av strøm i Norge er lite.

Verdens elektrisitetsproduksjon

Ifølge Statistisk sentralbyrå (2025), basert på tall fra World Energy Outlook 2022 (IEA), viser verdens samlede elektrisitetsproduksjon at fossile energikilder fortsatt dominerer, men fornybare kilder har en stadig voksende andel:

Vannkraft

Vannkraft er den vanligste formen for energiproduksjon i Norge per i dag og står for omtrent 90% av all kraftproduksjon i landet. På verdensbasis står Norge for en sjettedel av all energiproduksjon, innen denne typen. Vannkraft er også den største kilden til fornybar energi globalt. (NVE, 2024)

Kort fortalt utnytter man tyngdekraften som gjør at vann renner. Vannkraft dannes ved at man samler vann i magasiner, som ledes gjennom en turbin i en kraftstasjon som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi. Vi har anledning til å benytte potensiale til elver, innsjøer og fjorder for dette formålet.

Det finnes ulike varianter av denne løsningen. En er reservoarkraftverk som vil være avhengige av lagret vann i et reservoar (derav navnet), mens vannkraftverk i elver unytter energi fra den tilgjengelige strømmen i en elv.

Energiproduksjonen er avhengig av generelt stabile nedbørsmønstre, og kan bli negativt påvirket av klimaindusert tørke eller endringer i økosystemer som påvirker nedbørsmønstre. Infrastrukturen som trengs for å skape vannkraft kan også påvirke økosystemene på uheldige måter. Av denne grunnen anser mange småskala vannkraft som et mer miljøvennlig alternativ, og spesielt egnet for lokalsamfunn på avsidesliggende steder. (IRENA, 2025)

Den totale normalårsproduksjonen i Norge ligger på om lag 158 TWh. Mesteparten av dette er vannkraft. Per 31.12.2023 var årlig produksjon i det utbygde vannkraftsystemet beregnet til 137,3 TWh, hvorav små kraftverk utgjør 12,1 TWh. (NVE,2023)

Solenergi

Solenergi er den mest tilgjengelige av alle energiressurser og kan til og med utnyttes i overskyet vær. Jordens evne til å fange solenergi er omtrent 10 000 ganger høyere enn den hastigheten menneskeheten forbruker energi på. (IPCC, 2018)

Solenergi kan brukes til å produsere varme, kjøling, naturlig lys, elektrisitet og drivstoff til mange ulike formål. Solteknologier omdanner sollys til elektrisitet enten ved hjelp av solcellepaneler eller speil som samler og konsentrerer solstrålingen. (IPCC, 2018)

Produksjonskostnadene for solcellepaneler har stupt dramatisk det siste tiåret, noe som ikke bare gjør dem rimelige, men også den rimeligste formen for elektrisitet. Levetiden for solcellepaneler er på ca. 30år. Forbrukere har anledning til å velge ulike typer solcellepaneler etter behov, både i størrelse, form og farge. (IRENA, 2025)

Solkraft utgjør en liten del av kraftproduksjonen i Norge, men er for tiden i rask vekst. Ved utgangen av 2023 var det litt over 600 MW solkraft knyttet til nettet i Norge, viser tall fra Elhub. I løpet av 2023 ble det tilkoblet litt over 300 MW til strømnettet, noe som tilsvarer en dobling av den totale installerte effekten for året. I 2023 ble det produsert rundt 341 GWh kraft fra solcelleanlegg, noe som tilsvarer rundt 0,2% av all kraftproduksjon i Norge.

Vindenergi

Vindenergi utnytter bevegelsesenergien i luftmasser ved hjelp av vindturbiner som omdanner denne energien til elektrisitet. Vindturbiner består vanligvis av en rotor med flere blader festet til en horisontal aksel, som igjen er koblet til en generator. Når vinden får rotorbladene til å rotere, driver dette generatoren som produserer elektrisk energi. NVE, 2023

Selv om vindhastighetene varierer betydelig fra sted til sted, er det tekniske potensialet for vindenergi globalt høyere enn dagens samlede elektrisitetsproduksjon. De fleste regioner i verden har derfor mulighet for en betydelig utbygging av vindkraft. IPCC, 2011
Mange områder i verden har sterke vindforhold, men de mest egnede stedene for vindkraftproduksjon er ofte avsidesliggende. Offshore vindkraft har derfor et betydelig potensial. IRENA, 2021
Norge er blant landene i Europa med best vindressurser. Vindkraft er den nest største kilden til elektrisitet i Norge. Ved inngangen til 2022 var det bygget ut i underkant av 4700 MW vindkraft i Norge. Dette gir en middelproduksjon på ca. 15500 GWh. Tar vi utgangspunkt i at en gjennomsnittlig husholdning har et strømforbruk på ca. 20000 kWh i året, tilsvarer dette strømforbruket til omtrent 773000 husstander. (Fortum, 2024)

Statnett har regnet ut at Norge vil trenge mellom 40-50 terrawattimer for å bli et helelektrisk samfunn og bli utslippsfrie. Til sammenligning er Norges totale forbruk av strøm ligger på ca. 135 terrawattimer årlig. Da trenger vi økt satsing på vind. Vindkraften bidrar i tillegg til å fase ut fossil energi med fornybar energi, til økt verdiskaping og flere nye, grønne arbeidsplasser. (Fortum, 2024)

Bioenergi

Bioenergi er utnyttelse av organisk materiale til energiproduksjon. Dette kan være bl.a. trevirke, bark og halm, samt avfallsfraksjoner av biologisk opprinnelse fra industri og kommunalt avfall, herunder bl.a. sortert rivingsvirke og biprodukter fra treforedlingsindustri, sagbruk og lignende virksomheter.

Energi skapt ved forbrenning av biomasse skaper klimagassutslipp, men på lavere nivåer enn forbrenning av fossilt brensel som kull, olje eller gass. Bioenergi bør imidlertid bare brukes i begrensede applikasjoner, gitt potensielle negative miljøeffekter knyttet til storskala økninger i skog- og bioenergiplantasjer, og resulterende avskoging og arealbruksendringer.

Bioenergi kan benyttes til flere formål, der oppvarming er en av de viktigste bruksområdene. Biomasse som ved, flis og pellets benyttes i vedovner, fjernvarmeanlegg og industrikjeler for å generere varme. I tillegg kan bioenergi brukes til elektrisitetsproduksjon, hvor store anlegg forbrenner biomasse for å produsere damp som driver turbiner og genererer strøm. Bioenergi er også en viktig kilde til biodrivstoff, som bioetanol og biodiesel, som fremstilles fra planter eller avfall og fungerer som et alternativ til fossilt drivstoff i transportsektoren. Videre kan organisk avfall brytes ned i biogassanlegg for å produsere metangass, som kan brukes til oppvarming, elektrisitet eller drivstoff for kjøretøy. I noen tilfeller kan biomasse også omdannes til hydrogen, som fungerer som energibærer i transport eller industri. Bioenergi er dermed en fleksibel og fornybar energikilde, men bærekraften avhenger av hvordan ressursene forvaltes. (UngEnergi, 2023)

Termisk energi

Termisk kraftproduksjon (også kalt varmekraft) er produksjon av elektrisitet ved å omdanne varmeenergi til mekanisk energi, som deretter driver en generator. Dette skjer vanligvis i kraftverk der en varmekilde, som forbrenning av fossile brensler (kull, olje, gass), biomasse eller varme fra kjernekraft, brukes til å produsere damp. Dampen driver en turbin, som igjen roterer en generator og genererer strøm. Noen termiske kraftverk bruker også geotermisk energi eller solkraft med konsentrerte solspeil (CSP) for å produsere varme. Termisk kraftproduksjon er en av de mest brukte metodene globalt, men den kan ha miljøutfordringer, spesielt ved utslipp av klimagasser fra fossile brensler.

Termiske kraftverk i Norge er basert på naturgass, varme fra industrielle prosesser og avfallsforbrenning. Den største delen av termisk kraftproduksjon kommer fra gasskraftproduksjon.

Bruken av denne energitypen i Norge er svært begrenset. Installert kapasitet for varmekraftproduksjon i Norge utgjør om lag 540 MW. NVE, 2024

Havenergi

Havenergi er en samlebetegnelse for energi som utvinnes fra havet gjennom ulike teknologier, inkludert bølgekraft, tidevannsenergi, havstrømsenergi, saltkraft og oseanisk termisk energiutnyttelse (OTEC). Ifølge Enovas rapport Potensialstudie av havenergi i Norge er det fysiske potensialet for bølgekraft langs norskekysten estimert til 600 TWh per år, hvorav mellom 12 og 30 TWh anses som teknisk og økonomisk utbyggbart med dagens teknologi.

Det finnes flere ulike former for havenergi:

Bølgeenergi – Henter energi fra bevegelsene i havbølger, som kan konverteres til elektrisitet gjennom mekaniske systemer.
Tidevannsenergi – Bruker forskjellen mellom flo og fjære for å drive turbiner, ofte gjennom tidevannsdammer eller undersjøiske turbiner.
Havstrømsenergi – Utnytter jevne og kraftige havstrømmer for å generere elektrisitet.
Oseanisk termisk energi (OTEC) – Bruker temperaturforskjellen mellom varmt overflatevann og kaldt dypvann til å drive en varmebasert kraftprosess.
Saltkraft – Henter energi fra forskjellen i saltkonsentrasjon mellom ferskvann og saltvann, som kan utnyttes gjennom osmotiske kraftverk.

Havenergisystemer er fortsatt på et tidlig stadium av utviklingen, med utfordringer knyttet til kostnader, vedlikehold og integrering i energisystemet. Enova peker på at videre forskning og teknologisk utvikling er nødvendig for at havenergi skal bli en konkurransedyktig del av det norske energimarkedet. (ENOVA, 2007)

Kjernekraft

Et kjernekraftverk er en type kraftverk som genererer elektrisk energi ved å utnytte kjerneenergi. I likhet med tradisjonelle varmekraftverk produserer det varme for å drive dampturbiner, men i stedet for fossilt brensel kommer varmen fra én eller flere kjernereaktorer. Sammen utgjør reaktoren, turbinen og generatoren det som ofte kalles et kjernekraftaggregat. (SNL, 2024)

Det har oppstått flere alvorlige ulykker som har skapt økt skepsis mot denne typen kraftutvinning. Bla. Three Mile Island ulykken i USA (1979), og Tsjernobyl i Ukraina (1986) tidl. Sovjetunionen.

Kjernekraft vil ikke være relevant for Norge før man har bevist at konseptet fungerer. På grunn av kommersiell risiko vil man heller ikke få statlig støtte. Det har i senere tid vært snakk om at man kan se et potensiale i små modulære reaktorer (også kjent som SMR.) Utbygging SMR-reaktorer vil trolig være mye dyrere enn vindkraft (på land) samt havvind. Teknologien er umoden per i dag, og vil nok ikke bli aktuelt i Norge før rundt 2050 ifølge fornybar norge. (Fornybar Norge, 2023)

Helgeland Kraft sitt fokus

Helgeland Kraft Utvikling (HKU) har som funksjon å finne nye gode løsninger innenfor grønne og bærekraftige energiprosjekter, og utvikle porteføljen til Helgeland Kraft innen grønn energi. HK er medlem av Fornybar Norge, og selskapet er forpliktet til å beskytte miljøet samt bidra til utvikling av Helgelandsregionen.

Gjennom innovasjon, utvikling og samarbeid skal vi som aktive verdiskapere jobbe for en bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.

Vannkraft er per i dag den hovedsakelige typen av energiskapning i konsernet. Helgeland kraft har per i dag også prosjekter innen solkraft, fjernvarme og bioenergi. Fremover så kan porteføljen også inkludere vindkraft. For oss vil det være viktig å vurdere potensialet og fremtidige muligheter for alle mulige energityper, sammenligne disse opp mot hverandre, og finne løsninger som bidrar til at vi møter de fremtidige klimakravene.

HVORFOR SATSER VI PÅ DISSE ENERGITYPENE?

Disse energitypene gir oss fornybar og utslippsfri energi, de sørger for stor tilgjengelighet og rask utbygging, noen av dem har lavere kostnader og sørger for økonomisk vekst. De sørger for energisikkerhet og uavhengighet, kombineres godt med andre energikilder og gir muligheter for videre utvikling og innovasjon. Flere av energitypene krever lite vedlikehold, og har lang levetid. Det skaper også arbeidsplasser og sørger for lokal verdiskapning.

HK har til sammen 18 vannkraftverk over hele Helgeland, og har også investert betydelig i fornyelse og utbygging av strømnettet på Helgeland gjennom sitt nettselskap Linea. Selskapet leverer også strøm til lokale prosjekter, blant annet kjøper datasenteret Bitfury 100 % fornybar strøm fra Helgeland Kraft til sitt anlegg i Mo i Rana. Denne avtalen er på cirka 350 GWh og er den største i Helgeland Krafts portefølje. Helgeland Kraft satser kontinuerlig på bærekraftige energiløsninger, og forsøker å styrke infrastrukturen på Helgeland.

Vi arbeider også i tråd med konsernets prinsipper for bærekraft innen natur, klima og miljø:

Vi forplikter oss til å minimere vår negative påvirkning på natur, klima og miljø gjennom gode og balanserte valg og avveininger.
Vi skal bidra til at Norge oppnår Naturavtalen.
Vi skal redusere våre klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen, planlegge for klimarisiko og gripe muligheter forbundet med klimaomstillingen.
Vi skal fremme bærekraftig ressursbruk gjennom investering i energieffektive løsninger, gjenbruk av materialer, avfallshåndtering og samarbeid med leverandører og partnere.
Vi skal inspirere barn og unge gjennom meningsfulle opplevelser og motivere alle til å bidra til å løse morgendagens energibehov. Samtidig vil vi jobbe for engasjement og legge til rette for åpen dialog med interessenter for å forbedre våre bærekraftsresultater.

Disse målene skal nås via et kontinuerlig arbeid med god dialog, utarbeide og implementere strategier som sikrer bærekraftige valg i alle beslutningsprosesser, samt utføre miljøkonsekvensanalyser for større prosjekter for å sikre gode vurderinger. Vi vil stille krav til våre leverandører om å følge bærekraftige praksiser og unngå naturødeleggelse, samt utføre naturregnskap. Vi må kartlegge våre utslipp, elektrifisere og energieffektivisere drift, sørge for klimarisikoanalyser og identifisere muligheter for vekst innen det grønne skiftet. Ellers vil en av våre viktigste oppgaver være å engasjere samfunnet gjennom initiativ som belyser energiutfordringer og bærekraft. Et av disse er selskapets prosjekt “Arven” som man kan lese mer om på Kraftarven.no.

Referanseliste

Enova. (2007). Potensialstudie av havenergi i Norge.
FN. (2025). Hva er fornybar energi?
Fortum. (2024). Vindkraft – en fornybar energikilde.
IEA. (2022). World Energy Outlook 2022.
IPCC. (2011). Special Report on Renewable Energy Sources and Climate Change Mitigation.
IPCC. (2018). Global Warming of 1.5 ºC.
IRENA. (2021). Offshore Renewables: An Action Agenda for Deployment.
IRENA. (2025). Renewable Energy Statistics.
NVE. (2023). Kraftproduksjon i Norge.
NVE. (2024). Klimadeklarasjon for strøm og produksjonsstatistikk.
SNL. (2024). Kjernekraftverk.
Statistisk sentralbyrå (SSB). (2025). Elektrisitetsproduksjon etter energikilde.
Svanemerket. (2025). Fossil energi og miljøpåvirkning.
UngEnergi. (2023). Hva er bioenergi?